Familieterapeut Tonje Anine Løff

Familieterapeut Tonje Anine Løff

Om familieterapeut.net

På denne bloggen vil du finne faglige innlegg om familie, par, samliv og relasjoner.
Dersom du har et tema du ønsker at jeg skal skrive mer om, kommenter gjerne et forslag!

Du kan også ta kontakt angående spørsmål eller timebestilling på e-post: tonje@familieterapeut.net
Min nettside finner du her: www.familieterapeut.net

Sitter du fast i et mønster?

FamilieterapiPosted by Tonje Anine Løff Fri, January 26, 2018 12:05:09

Man snakker ofte om å sitte fast i et mønster. Å sitte fast i et mønster med partneren sin eller andre forbindes ofte med noe dårlig. Det føles som om man hele tiden kommer tilbake til de samme samtalene, handlingene, konfliktene.

Og der sitter vi fast. Det kan føles umulig å komme løs.

Jeg vil si at det er riktig at vi inngår i mønster, eller man kan også kalle det samspill. Som jeg har nevnt tidligere så er vi alle, etter min mening, en del av et stort system hvor alt henger sammen med alt. Det samspillet som blir tydeligst for oss og som oftest betyr mest for oss, er det samspillet vi inngår i med våre nære relasjoner. Det som er viktig å forstå når det gjelder mønster og samspill, er at de ikke står fast, men er i konstant bevegelse. Et bestemt mønster krever mye oppfølging og vedlikehold fra alle de som inngår i det, for at det skal kunne holde samme form. Alle bidrar med små og store handlinger, hele tiden.

Men det er viktig å huske at positive samspill også kan forstås som et mønster, hvor alle bidrar sammen for å opprettholde det. Man kan også oppleve at man er en del av godt samspill med en eller flere andre, hvor man føler kjærlighet og glede. Det er når man opplever utfordringer og negative følelser eller konflikter, at man oftest opplever å føle seg fastlåst og begynner å tenke på mønster. For at et mønster eller samspill skal endres, trenger det en forstyrrelse. Noen ganger opplever man å ha et trygt, lykkelig og harmonisk forhold, men hvor noe skjer, som forstyrrer denne harmonien. Det kan være en utfordring å finne tilbake til det gode trygge mønsteret når man har opplevd slike forstyrrelser. Det kan være snakk om livshendelser, også de som er lykkelige hendelser, men som skaper forandring. For eksempel det å få et barn eller når barna blir voksne og flytter ut hjemmefra. Man må finne nye måter å fungere sammen på, noe som kan være utfordrende og krever litt arbeid. Det kan også være andre mer triste hendelser som forstyrrer, som for eksempel at en partner mister jobben, eller noen som står en nær går bort. Det er svært ulikt hvordan man håndterer disse forstyrrelsene og hvilke konsekvenser det får for samspillet i en familie.

Hvis du opplever å føle at du sitter fast i et mer negativt mønster med din partner eller noen som står deg nær, så kan det være til hjelp å huske dette. At det mønsteret du opplever å sitte fast i, ikke er statisk. Det er hele tiden i bevegelse og både du og den eller de andre du opplever dette med, er med å påvirker dette hele tiden. Det som må til er en forstyrrelse. Det betyr at noen må gjøre noe nytt, noe utenom det vanlige, for å skape en forstyrrelse. Det er ofte sånn at man sitter med et ønske om at den andre skal forandre seg eller begynne å gjøre noe annerledes. Min anbefaling er heller at du begynner å tenke gjennom hva du gjør for å bidra til at mønsteret opprettholdes. Tenk tilbake og se om du kommer på en gang hvor mønsteret så annerledes ut. Gjorde du noe annet da? Se om du kan finne på noe du kan gjøre som vil tilføre noe nytt eller annet til mønsteret og dermed skape en forstyrrelse. Som oftest vil disse handlingene/forstyrrelsene ha ringvirkninger, som igjen kan føre til at den eller de andre du har rundt deg, også vil gjøre noe annet enn de pleier.

Det jeg skriver om her, synes jeg er fin måte å tenke om samspill på. Samtidig er det ikke alltid så enkelt å endre det man opplever som negative mønster i nære relasjoner. Spesielt dersom man har opplevd at konflikt og negative følelser har fått gro en stund og stikker dypt. Da er det ikke sånn at det finnes en quickfix hvor hele samspillet endres ved at en av partene plutselig tar ut søpla når han eller hun ikke pleier det. Noen ganger burde man kanskje søke hjelp utenfra, fra en terapeut, for å få hjelp til å identifisere de mer negative mønstrene og hvordan de kan endres.

Favoritt quote!

"Be the change you wish to see in the world" - Mahatma Gandhi



  • Comments(0)//artikler.familieterapeut.net/#post3

Vi er alle skuespillere

FamilieterapiPosted by Tonje Anine Løff Fri, January 26, 2018 11:57:39

Det finnes et begrep innenfor familieterapien som heter familiemanus. Det betyr på en måte det samme som at vi alle spiller i et skuespill sammen. Det var John Byng-Hall som skrev om dette allerede i 1985. I en familie har alle medlemmene en rolle og alle har fått utdelt et manus som gjør at man vet sin egen rolle, samtidig som man også kan de andre familiemedlemmene sine replikker og rollebeskrivelser. Noen får rollen som den pliktoppfyllende og ansvarlige, andre får rollen som den autoritære og strenge osv. Man vet også via manuset hvem som gjør hva. Hvis man bruker en familiemiddag som et eksempel, så vet man kanskje hvem som sitter hvor, hvem som lager maten, hvem som hjelper til, hvem som kommer for sent, hva man snakker om rundt bordet og hva man ikke kan snakke om.

Disse rollene tar man med seg videre i livet. Når du finner en partner og skal starte din egen familie, da har du med deg ditt manus og partneren din har med sitt eget. Det betyr at i et forhold eller i en familie er det alltid en sammensetning av flere manus. Noen av delene til vårt eget manus fra vår oppvekstsfamilie er vi klar over og andre deler er vi ikke bevisst. Samtidig er det slik at vi ønsker å korrigere noen deler av manuset og videreføre andre. Dette gjør vi også mer eller mindre bevisst. Hvis vi satte pris på noe foreldrene våre gjorde for oss da vi var barn, for eksempel at de laget suppe til oss når vi var syke, så vil vi kanskje ønske å gjøre det samme for våre barn. Dersom vi opplevde at vår mor hadde en kontrollerende rolle og blandet seg i alt vi gjorde i oppveksten og ungdomsårene, vil vi kanskje gjøre vårt ytterste for at vår rolle som mor skal være annerledes. Disse forsøkene våre på videreføring eller korrigering kan få uforutsette konsekvenser og vi kan også oppleve at det vi vil videreføre kolliderer med prosjektet til partneren vår, som ofte er et annet enn vårt eget. Det er også ofte slik, at selv om vi gjør alt vi kan for å endre rollen vår, så opplever vi å ikke få det helt til og vi ender med å gjøre det samme likevel. Eller at vi gjør en endring, men ikke opplever den positive effekten vi håpet. Ved å bli mer klar over disse rollene og manusene vi har med fra oppveksten og hvordan de passer sammen med partnerens manus kan vi få bedre forståelse for hverandres roller og de prosjektene vi har for vår egen familie.

Noen ganger holder det å være bevisst på det man vil videreføre eller endre og andre ganger trenger man litt hjelp. Dersom man for eksempel har vokst opp i et hjem med streng autoritær oppdragelse, men ønsker å gjøre noe annet for egne barn, er det ikke sikkert at det er så lett å endre dette uten litt veiledning. Noen ganger kan partnere med komplementære roller utfylle hverandre og oppnå en god og balansert oppdragerstil for sine barn, noen ganger kan rollene og ønskene kollidere litt og andre ganger har man like erfaringer fra egen oppvekst og samme ønsker om endring, men får vanskeligheter med å gjøre noe annet fordi man ikke vet hvordan.

Kanskje kan du kjenne igjen noe av dette i ditt eget liv. Kanskje kan det tilføre ny mening til egne handlinger og partnerens handlinger. Hvilke prosjekter for videreføring og korrigering av manus driver du med selv og hva kan det være at partneren din gjør?

På denne måten spiller vi altså, alle sammen, skuespill hver dag!


#Skuespill #manus #kjærlighet #parforhold #familie #oppvekst #forhold #relasjoner #oppdragelse #barn #samliv #helse #bogg



  • Comments(0)//artikler.familieterapeut.net/#post2