Familieterapeut Tonje Anine Løff

Familieterapeut Tonje Anine Løff

Om familieterapeut.net

På denne bloggen vil du finne faglige innlegg om familie, par, samliv og relasjoner.
Dersom du har et tema du ønsker at jeg skal skrive mer om, kommenter gjerne et forslag!

Du kan også ta kontakt angående spørsmål eller timebestilling på e-post: tonje@familieterapeut.net
Min nettside finner du her: www.familieterapeut.net

Vi er alle skuespillere

FamilieterapiPosted by Tonje Anine Løff Fri, January 26, 2018 11:57:39

Det finnes et begrep innenfor familieterapien som heter familiemanus. Det betyr på en måte det samme som at vi alle spiller i et skuespill sammen. Det var John Byng-Hall som skrev om dette allerede i 1985. I en familie har alle medlemmene en rolle og alle har fått utdelt et manus som gjør at man vet sin egen rolle, samtidig som man også kan de andre familiemedlemmene sine replikker og rollebeskrivelser. Noen får rollen som den pliktoppfyllende og ansvarlige, andre får rollen som den autoritære og strenge osv. Man vet også via manuset hvem som gjør hva. Hvis man bruker en familiemiddag som et eksempel, så vet man kanskje hvem som sitter hvor, hvem som lager maten, hvem som hjelper til, hvem som kommer for sent, hva man snakker om rundt bordet og hva man ikke kan snakke om.

Disse rollene tar man med seg videre i livet. Når du finner en partner og skal starte din egen familie, da har du med deg ditt manus og partneren din har med sitt eget. Det betyr at i et forhold eller i en familie er det alltid en sammensetning av flere manus. Noen av delene til vårt eget manus fra vår oppvekstsfamilie er vi klar over og andre deler er vi ikke bevisst. Samtidig er det slik at vi ønsker å korrigere noen deler av manuset og videreføre andre. Dette gjør vi også mer eller mindre bevisst. Hvis vi satte pris på noe foreldrene våre gjorde for oss da vi var barn, for eksempel at de laget suppe til oss når vi var syke, så vil vi kanskje ønske å gjøre det samme for våre barn. Dersom vi opplevde at vår mor hadde en kontrollerende rolle og blandet seg i alt vi gjorde i oppveksten og ungdomsårene, vil vi kanskje gjøre vårt ytterste for at vår rolle som mor skal være annerledes. Disse forsøkene våre på videreføring eller korrigering kan få uforutsette konsekvenser og vi kan også oppleve at det vi vil videreføre kolliderer med prosjektet til partneren vår, som ofte er et annet enn vårt eget. Det er også ofte slik, at selv om vi gjør alt vi kan for å endre rollen vår, så opplever vi å ikke få det helt til og vi ender med å gjøre det samme likevel. Eller at vi gjør en endring, men ikke opplever den positive effekten vi håpet. Ved å bli mer klar over disse rollene og manusene vi har med fra oppveksten og hvordan de passer sammen med partnerens manus kan vi få bedre forståelse for hverandres roller og de prosjektene vi har for vår egen familie.

Noen ganger holder det å være bevisst på det man vil videreføre eller endre og andre ganger trenger man litt hjelp. Dersom man for eksempel har vokst opp i et hjem med streng autoritær oppdragelse, men ønsker å gjøre noe annet for egne barn, er det ikke sikkert at det er så lett å endre dette uten litt veiledning. Noen ganger kan partnere med komplementære roller utfylle hverandre og oppnå en god og balansert oppdragerstil for sine barn, noen ganger kan rollene og ønskene kollidere litt og andre ganger har man like erfaringer fra egen oppvekst og samme ønsker om endring, men får vanskeligheter med å gjøre noe annet fordi man ikke vet hvordan.

Kanskje kan du kjenne igjen noe av dette i ditt eget liv. Kanskje kan det tilføre ny mening til egne handlinger og partnerens handlinger. Hvilke prosjekter for videreføring og korrigering av manus driver du med selv og hva kan det være at partneren din gjør?

På denne måten spiller vi altså, alle sammen, skuespill hver dag!


#Skuespill #manus #kjærlighet #parforhold #familie #oppvekst #forhold #relasjoner #oppdragelse #barn #samliv #helse #bogg



  • Comments(0)//artikler.familieterapeut.net/#post2